Fra indre storm til stille sinn

Symptomer på ADHD har eksistert i over 100 år med forskjellige betegnelser, men først på 1980-tallet fikk de navnet ADHD (Attention Deficit Hyperactivity Disorder). Søkelyset ble da rettet mot symptomene og ikke årsaken bak (Grandaunet, 2008). Jeg gikk på skolen på 1980-tallet. Hvorfor ble ikke jeg fanget opp hvis det stemmer som forskere oppdaget, at konsentrasjonsvansker og impulsivitet var et større problem enn hyperaktivitet? (Spilde, 2005). For jeg har aldri vært hyperaktiv, i hvert fall ikke synlig utenpå.

Jeg husker godt min tid som elev i grunnskolen. Om det ikke er gode minner, så er det i hvert fall minner. Om leseleksen var en eller fire sider, om det var liten eller stor skrift spilte ingen rolle. Jeg fikk aldri med meg innholdet uansett hvor mange ganger jeg leste teksten. At vi skulle høres i leksene på skolen, gjorde det ikke lettere. Det hendte jeg rakk opp hånden, med blikket ned i pulten, og et håp om ikke å bli plukket ut. Noen ganger gikk det bra, andre ganger ikke. De gangene læreren pekte på meg og sa "Tove", var svaret alltid det samme: "Eh, jeg har glemt det", og spørsmålet ble sent videre til neste elev som stort sett visste svaret. "Det er bare å øve mer", var beskjeden jeg fikk, gang på gang. Uansett hvor mye jeg leste og øvde, så ble det aldri bedre. Bedre ble det heller ikke jo lenger ut i skoleløpet jeg kom. Sidene ble flere og bokstavene mindre. Egentlig en uoppnåelig oppgave.

DALL E har laget en animasjon som beskriver den indre stormen før diagnosen og medisin.

Som voksen har jeg i perioder likt å lese, og kunne lese ut en bok på en dag, på min egen særegne måte. Jeg kunne si til meg selv "Tove, nå skal du lese alle ordene på hver linje", og det gikk bra noen få linjer. Problemet ved å lese hvert eneste ord, var at jeg brukte så mye energi på å lese, at jeg ikke ante hva jeg hadde lest. Det endte alltid med at jeg videre leste kun starten på hver linje, eller at jeg leste de ordene som fanget blikket mitt på siden. Det gjorde kanskje at bøkene fikk et litt annet innhold enn det opprinnelig tenkte.

Medisiner eller ikke, er et personlig valg av flere grunner. For tre år siden, da jeg fikk diagnosen valgte jeg å prøve ut medisiner, og hadde store forhåpninger. Endelig skulle jeg fungere som alle andre. Slik ble det derimot ikke. Ikke med en gang i hvert fall. En ukes tid ut i utprøvingen konkluderte jeg med at de hadde gitt meg placebo, jeg merket jo ingen forskjell. Da jeg spurte apoteket om dette, fikk jeg til svar "nei, du har absolutt ikke fått placebo". Noen dager senere, og den dagen husker jeg godt, satt jeg i godstolen og kikket i interiørblad. Det var lyder fra TV, IPad og mobiler rundt meg. Noe som vanligvis gjør meg sprø, og jeg ka hoppe i taket av mindre. Hvordan kunne jeg sitte så lenge uten å legge merke til all støyen rundt meg? I tillegg legger jeg merke til at jeg har lest alt på siden og ikke kun sett på bildene? Og jeg har negler som minner om naturlig fransk manikyr? det har jeg jo heller ikke så ofte. De blir vanligvis bitt eller revet av så fort det er mulig. Og hvor har alle tankene blitt av? Vanligvis har jeg jo alle slags tanker i hodet samtidig, og ingen henger sammen. Tanker om hva jeg har lyst på til middag, alt jeg skulle gjort, som jeg ikke kommer i gang med fordi det er så kjedelig, den lille apekatten med lilla bukse jeg ønsker meg, men som ikke er lov i Norge, for det har jeg faktisk googlet. Nå måtte jeg lete etter tankene. Jeg ble sittende og tenke på, hva jeg egentlig tenkte på. Det var helt stille. Er det sånn de aller fleste har det hele tiden?

DALL E har laget en animasjon som beskriver et stille sinn etter diagnosen.

Om jeg kunne velge ADHD eller ikke ADHD, er jeg usikker på om jeg ville valgt det bort. I noen tilfeller har det sin fordel. For eksempel når hyperfokus kobles inn og jeg faktisk kan lese en hel bok, og alle dens sider og ord på en dag. Ikke fordi jeg må, men fordi det er interessant og jeg har lyst. Da kan alt det kjedelige vente til en annen dag, jeg ville uansett aldri kommet i gang.

Kilder:

Grandaunet, H. E. J. (2008, februar 21). Historiske fakta om ADHD. NRK. https://www.nrk.no/viten/historiske-fakta-om-adhd-1.4886342

Spilde, I. (2005, mars 9). Bakgrunn: ADHD igjennom tidene. Forskning.no. https://www.forskning.no/medisin-sykdommer-historie/bakgrunn-adhd-igjennom-tidene/1041633