Når hverdagslyder blir fiender

Nedsatt lydtoleranse er et paraplybegrep som har fått økende oppmerksomhet de siste årene, men som allikevel er ukjent for mange. Ifølge Din hørsel, er over 600 000 personer i Norge overfølsomme for lyd (Din hørsel, 2022). Nedsatt lydtoleranse er et område som omfatter blant annet misofoni og hyperakusis. Det har ingen sammenheng med hørsel, og en og samme person kan ha en kombinasjon av begge (HØR, 2020b). Hva som er årsaken er ukjent, men det er sett en høy forekomst av psykiatriske diagnoser hos personer med nedsatt lydtoleranse, som for eksempel ADD/ADHD, angst og depresjon. Samtidig kan stress eller tretthet føre til økt følsomhet for lyder, og påvirke graden av lydintoleranse (NHI, 2023).

Hva er misofoni og hyperakusis?

Misofoni betyr å "hate" spesifikke lyder uavhengig av lydstyrke, og defineres som en unormal sterk reaksjon på lyder som vekker ubehag, lyder kanskje andre ikke legger merke til. Lydene kan utløse kraftige atferdsmessige- og følelsesmessige reaksjoner som irritasjon, frustrasjon, sinne og uro, men også økt puls og pust. Dette er automatiske følelsesmessige reaksjoner som skjer i underbevisstheten, som du ikke kan kontrollere (HØR, 2020b). De vanligste lydene som vekker ubehag og kan utløse reaksjoner, er menneskeskapte og relatert til måltider, ofte fra nære personer og ikke lyder man lager selv, men det kan også være lyder fra nese og hals. Lyder fra gjenstander kan også utløse reaksjoner (NHI, 2023). Hyperakusis er en annen underart av nedsatt lydtoleranse, og skiller seg fra misofoni ved at det er lydstyrken og intensiteten som gir kroppslig ubehag, ikke lyden. Lyder oppleves mer intense enn de faktisk er. Dette kan føre til ubehag, smertereaksjoner, uro, frustrasjon og sinne hos den som rammes (hør, 2020a). Begge tilstandene kan være ødeleggende for dem som opplever det, samtidig som det kan skape betydelige utfordringer i hverdagen.

Jeg har aldri tenkt over når det begynte, men jeg har i flere år vært følsom for støy og enkelte lyder. Først nå ser jeg at det er faktiske tilstander med egne navn og definisjoner. Jeg tror ikke det går en dag uten at jeg reagerer på lyder av en eller annen form, og det vanligste er lyder relatert til spising, som tygge- og svelgelyder. Det starter med irritasjon, før det raskt går over til frustrasjon. Hvordan kan noen unngå å ikke legge merke til hvor høye lydene er, er det bare jeg som hører det? Jeg sier aldri noe, for jeg ønsker jo aldri å såre noen. Samtaler under måltidet, får fokuset vekk fra ubehaget og har samtidig en dempende effekt, ellers ender det ofte med at jeg blir uvel og ikke orker mer mat. En kveld i sofaen foran TV´n og en bra serie kan også by på utfordringer. Spiselyder fra godterier og potetgull, rasling av potetgullposer kan gjøre meg så irritert og forbannet, og har nok ført til at jeg har nappet det bort og sagt at "nå er det nok". Det blir rett og slett for uutholdelig med disse lydene i tillegg til lyd fra TV og gjerne en mobil eller to. Jeg reagerer også på repeterende lyder fra klokker, kulepenner, knekking av ledd, tygging av tyggegummi, tappende fingre på harde flater, ja egentlig hva som helst. Lyder ingen andre ser ut til å reagere på. Hvor lydtolerant jeg er, avhenger veldig av dagsformen.

Selv om jeg daglig opplever ubehag med lyd, er det enkelte episoder som fester seg litt bedre enn andre. Jeg husker en samling på høstsemesteret i fjor, hvor vi hadde forelesning i et emne som jeg i utgangspunktet finner både interessant og spennende. Bak meg satt en person som tydeligvis delte samme interesse, da hun nikket og samtidig bekreftet alt foreleser sa med "mmm". Jeg kjente jeg begynte å koke innvendig, og ble til slutt så forbannet at jeg hadde aller mest lyst til å snu meg og skrike: "nå er det faen meg nok, nå holder du kjeft", men jeg sa ingenting selvfølgelig. Det burde jeg kanskje gjort, på en hyggelig måte vel å merke. Da ville jeg kanskje fått med meg innholdet av forelesningen.

Også en annen episode har festet seg godt på minnet. Det var under en periode med oppussing, og mye støy fra forskjellige materialer og verktøy nesten daglig. Det opplevdes som støy for alle, ikke bare meg. Det som var spesielt den dagen, var at lyden av sagen gikk gjennom marg og ben, det opplevdes så smertefullt at jeg til slutt lå i fosterstilling på gulvet med hendene hardt foran ørene og bare gråt. Mange lyder i det daglige kan være smertefulle, men aldri har det vært så smertefullt som akkurat den gangen, selv om det er nære på mange ganger.

Lydoverfølsomhet er også knyttet til et allment ubehag eller irritasjon i vanlige støyende omgivelser (NHI, 2023). Lokaler med samtaler spredt rundt flere bord, kan være en utfordring. Det lokale bakeriet for eksempel, har en akustikk hvor jeg føler jeg tar inn alle samtaler rundt meg, bare ikke den samtalen jeg er midt oppe i selv. Jeg gjør mitt beste i å følge med, og svarer i hytt og pine i håp om å treffe med passende svar, i hvert fall på noe. Jeg prøver iherdig å stenge ute støyen rundt meg, men det går sjelden bra. Det er derfor visse plasser jeg unngår å besøke om jeg kan, det blir for energikrevende. Det trenger heller ikke være rom med mange mennesker, ofte skal det ikke så mange til før det blir støy og frustrasjon, og det blir vanskelig å følge med på samtalen. Noen ganger føles det som å være deltaker i en konkurranse i å rope høyest, og jeg går frivillig inn for sisteplassen i et forsøk på å forhindre at det koker over. I slike rom er det heler ikke enkelt å konsentrere seg om oppgaver som for eksempel kurs, skrive notater eller referat, samtidig som det prates rundt meg. Jeg vet at det stort sett er normalt stemmebruk, men for meg avgjør dagsformen styrken på volumet.

Dager med mye lyd og støy tapper meg for energi, om det er jobb, en vanlig dag eller i helger og ferier. For meg er det derfor helt avgjørende med alenetid, en tid hvor jeg har kontroll på lydene rundt meg, og mulighet for å høre meg selv tenke uten å blir borte i støyen rundt meg. For det er ikke hyggelig å bli sint når det blir for mye og det koker over. Det er heller ikke hyggelig å høre at jeg er sur og sint, og at jeg må ta meg sammen når jeg bare er sliten av for mye lyd og støy. Men hvordan kan jeg forlange at andre forstår, når jeg nesten ikke forstår det selv? Men jeg er ikke alene, jeg er en av 600 000 andre.

Litteraturliste

Din hørsel. (2022, mai 19). Får fysisk vondt av spiselyder—Din Hørsel. DIN HØRSEL. https://www.dinhorsel.no/faar-fysisk-vondt-av-spiselyder.6530508-460100.html

 HØR. (2020a, mai 29). Hyperakusis – Når lyd gjør vondt | HØR. https://hoer.no/hyperakusis-nar-lyd-gjor-vondt/

 HØR. (2020b, mai 29). Misofoni – Når lyd gjør deg frustrert og irritert | HØR. https://hoer.no/misofoni-nar-lyd-gjor-deg-frustrert-og-irritert/

 NHI. (2023, juni 21). Misofoni. NHI.no. https://nhi.no/sykdommer/psykisk-helse/diverse/misofoni