Udiagnostisert ADHD på videregående skole: Som å manøvrere en kajakk gjennom en virvelstrøm med bind for øynene

Omtrent 5% av norske skoleelever har ADHD, som ifølge en artikkel (2018) er en av Norges mest misforståtte diagnoser. Den indre hyperaktiviteten og strømmen av utallige tanker som virvler rundt samtidig, uten evnen til å skille ut det vesentlige, kan lede til utmattelse, frustrasjon eller irritabilitet hos elever med ADHD, ofte uten at de rundt forstår årsaken. For elever som opplever dette, kan det bli svært vanskelig å rette oppmerksomheten mot undervisning, en tekst, eller fokusere på en oppgave. Det som blir formidlet av læreren eller gjennom bøker, blandes med andre inntrykk som for de fleste filtreres ut som bagateller, men som personer med ADHD ikke klarer å overse, som smådrypp fra kraner eller lyder fra innsekter som danser rundt i vinduskarmen. Elever med ADHD må møtes med andre forventninger, nysgjerrighet, og ikke minst forståelse. Skoler og lærere uten kompetanse om ADHD kan gi mangelfull tilpasning, og kanskje føre til at elever gir opp og avslutter skolegangen (Utdanningsnytt, 2018).

Grunnskolen var som en fredelig innsjø å navigere, selv gjennom faglige og sosiale utfordringer. Etter ungdomsskolen tok jeg steget inn i videregående skole, med hjertet fullt av både spenning og nervøsitet, klar for å ta imot årene som lå foran meg med læring og personlig vekst. Men den videre reisen skulle vise seg å bli mer komplisert enn jeg hadde forventet på grunn av en uoppdaget følgesvenn: ADHD. Videregående skole ble som å manøvrere en kajakk gjennom en virvelstrøm med bind for øynene.

Jeg hadde lyst til å starte på det som den gang het gymnaset, men mine foreldre mente, og sikkert med rette, at det var bedre for meg med yrkesrettede fag. Jeg husker første skoledag og første time på GK i Handel og kontor, som linjen het mot slutten av 1980-tallet. Det var en time med mye informasjon. Jeg nikket og lot som om jeg hang med, men jeg forsto absolutt ingen ting av noen ting. Allerede i første time gikk rullegardinen ned, og der ble den gjennom hele min periode som elev på videregående skole. I fagene som det før hadde vært litt lyst, var det nå bek mørkt. Digre bøker i regnskap med kolonner på kryss og tvers ga ingen mening, og prøveeksamen i norsk muntlig førte til at jeg nå får panikk bare jeg hører ordet muntlig. Jeg skulle tolke et dikt, og når jeg skal tolke dikt ifølge Studieweb (u.å.), er det min oppfatning av diktet som er det viktige, ikke spekulasjoner om hva forfatteren kan ha ment (Studieweb, u.å.). Ikke skjønte jeg at det var et svar med to streker under. Lærerinnen knakk sammen av latter og jeg fikk karakter 1, som var det dårligste man kunne oppnå. Det faget jeg mestret best, og det eneste faget jeg faktisk har hatt nytte av i etterkant med min dårlige håndskrift, er maskinskriving. Jeg kom meg gjennom første året utrolig nok, og gikk videre til VK1, Kontor og administrasjon. Tredje og sisteåret skulle jeg tilbringe på VK2 Reiseliv, men mye fravær og dårlige resultater gjennom to og et halvt år, førte til at reisen ble brått avsluttet noen dager før jul på rådgiverens kontor. Han mente at siden jeg viste så liten interesse for fagene, og i tillegg hadde fravær høyt som en skyskraper, var det kanskje like greit å avslutte skolegangen. En rådgiver skal jo komme jo med gode råd, så jeg tok rådet for god fisk og sluttet som veldig mange andre i lignende situasjoner, både før og etter meg. Kunne jeg ikke heller blitt spurt om hva som skulle til for at jeg skulle få en bedre skolehverdag med kanskje mestring og utvikling? Lovverket er ifølge Selmer & Amundsen (2023) klart, men allikevel viser de til en høy andel av unge og voksne med ADHD som faller utenfor det norske utdanningssystemet, på grunn av nettopp manglende opplevelse av faglig- og sosial mestring (Selmer & Amundsen, 2023).

Mennesker med ADHD viser Ifølge Selmer & Amundsen (2023), like stor variasjon i personlighet og atferd som resten av befolkningen, med symptomer som spenner fra milde til mer alvorlige. Felles for mange med ADHD er imidlertid utfordringer som konsentrasjonsvansker, hyperaktivitet og impulsivitet, som kan være så fremtredende at det fører til vanskeligheter i sosiale og faglige situasjoner. Gitt disse utfordringene, er det ikke uventet av elever med ADHD ofte finner utdanningssystemet mer utfordrende sammenlignet med andre elever (Selmer & Amundsen, 2023). Erskine med flere (2016), har funnet at risikoen for å ikke gjennomføre videregående opplæring er mer enn tredoblet for elever med ADHD, sammenlignet med elever uten ADHD (Erskine et al., 2016). Selmer & Amundsen (2023) har undersøkt hvilke faktorer unge med ADHD mener har hatt betydning for at de har klart å gjennomføre videregående utdanning på normert tid. Studiet som er basert på intervju, viser blant annet at det å bli møtt med forståelse, og ha innflytelse på eget undervisningsopplegg er viktige faktorer. Det kommer også frem at gode relasjoner til lærerne, gode mestringsopplevelser og medbestemmelse kan bidra til at færre elever med ADHD faller utenfor utdanningssystemet (Selmer & Amundsen, 2023).

Mira Elise Glaser Holthe (2017) viser til studier som har fulgt jenter med ADHD over tid. Studiene indikerer at mange fortsetter å slite med uoppmerksomhet og akademiske, sosiale, nevropsykologiske og psykologiske vansker fra barndom og inn i voksen alder. Utfordringer med konsentrasjon, organisering og motivasjon er eksempler som kan føre til at man dropper ut av skolen, selv om gode evner er til stede. Resultatene av oppmerksomhetsvansker kan variere sterkt og avhenge av situasjonen, noe som fører til inkonsekvente nivåer av resultater, prestasjoner og innsats over tid. I noen tilfeller kan dette resultere i "kronisk underprestasjon", hvor det er en markant forskjell mellom en persons intellektuelle kapasitet og deres akademiske prestasjoner. Dette kan ofte bli neglisjert eller misforstått som urelatert til ADHD av de rundt, og mange jenter er dessuten i stand til å kamuflere sine utfordringer med uoppmerksomhet og organisering gjennom å kompensere på andre måter. Mange jenter med ADHD merker at deres symptomer og utfordringer blir mer tydelige over tid, parallelt med økte forventninger til uavhengighet, evnen til å organisere seg selv, og å håndtere flere oppgaver samtidig. Overganger i utdanningssystemet kan utgjøre en betydelig utfordring for de med ADHD. Mens man tidligere kunne stole på klare rutiner, timeplaner, oppfølging, og regelmessige prøver, forventes det nå i økende grad at studenter selv tar ansvar for å organisere sitt eget studieløp, fritid og daglige aktiviteter. Utfordringer oppstår når de eksterne strukturene faller bort. Vansker med organisering fører til at mange investerer betydelig tid og energi på å holde styr på oppgaver, og problemer med motivasjon kan gjøre det utfordrende å engasjere seg i, og konsentrere seg om oppgaver som ikke umiddelbart virker tiltalende. Likevel er det mange som klarer å konsentrere seg og gjøre det utmerket på oppgaver som tilfredsstiller disse kravene. Når ADHD er udiagnostisert, eller det er mangel på forståelse for de utfordringene tilstanden fører med seg, risikerer man at vanskelighetene feiltolkes som personlige svakheter, slik som latskap eller mangel på anstrengelse og viljestyrke (Holthe, 2017, s. 19-20). At 5% av norske skoleelever har ADHD høres kanskje ikke så mye ut, men det er såpass mange at det er på tide med en dypere forståelse og tilpasning fra både skolens- og samfunnets side, gitt at ADHD faktisk er blant Norges mest misforståtte diagnoser.

Litteraturliste:

Erskine, H. E., Norman, R. E., Ferrari, A. J., Chan, G. C. K., Copeland, W. E., Whiteford, H. A., & Scott, J. G. (2016). Long-Term Outcomes of Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder and Conduct Disorder: A Systematic Review and Meta-Analysis. Journal of the American Academy of Child & Adolescent Psychiatry. https://www.jaacap.org/article/S0890-8567(16)31157-1/abstract

Holthe, M. E., Glaser. (2017). ADHD hos kvinner [Brosjyre]. ADHD Norge. https://assets-global.website-files.com/5fd8cc521a16c8b2e8610e9b/601821c587acb348d3b1ce96_adhd-hos-kvinnerny.pdf

Selmer, C., Rød, & Amundsen, M.-L. (2023, desember 19). Hvilke faktorer mener unge med ADHD har hatt betydning for at de har klart å gjennomføre videregående utdanning på normert tid? Utdanningsforskning.no. https://utdanningsforskning.no/artikler/2023/hvilke-faktorer-mener-unge-med-adhd-har-hatt-betydning-for-at-de-har-klart-a-gjennomfore-videregaende-utdanning-pa-normert-tid/

Studieweb.no. (u.å.). Hvordan tolke et dikt. https://studieweb.no/hvordan-tolke-et-dikt/

Utdanningsnytt. (2018, oktober 2). «Det er ikke lett å forholde seg til en hjerne på høygir uten styring og sorteringsmekanisme». Utdanningsnytt. https://www.utdanningsnytt.no/spesialpedagogikk/det-er-ikke-lett-a-forholde-seg-til-en-hjerne-pa-hoygir-uten-styring-og-sorteringsmekanisme/141961